Ofte stilte spørsmål

Renteradar gir deg oversikt over boliglånet ditt, og sammenligner renten din med andre kunder og markedets beste rente. Du kan se tilbud fra andre banker, og potensiell besparelse ved å flytte boliglånet til en annen bank. Vi viser kun relevante tilbud. Det vil si at det er tilbud som du antakeligvis er kvalifisert til å få. Ønsker du ikke å flytte boliglånet til en ny bank, så har vi en automatisk prutefunksjon som bistår i å forhandle ned renten med din nåværende bank (ikke tilgjengelig for alle banker).

På Renteradar kan du velge om du vil legge inn låneinformasjonen selv eller om du vil at den skal hentes automatisk fra banken din. Ønsker du legge inn låneinfoen din selv må du logge inn via Vipps eller BankID slik at vi får identifisert deg, men Renteradar får ikke tilgang til noe informasjon fra banken din.

Dersom du velger innloggingsmetoden «Hent låneinfo fra banken min» innebærer det at du logger inn hos din bank med din BankID på mobil eller app, og gir oss i Renteradar (Hayon AS) tilgang til din side hos din bank. Det betyr at vi får tilgang til den samme informasjonen du selv ser, dersom du logger deg inn hos din bank. Vi garanterer at vi bruker tilgangen du gir utelukkende til å hente dine rente- og lånedata, samt navn, adresse, fødselsdato/nummer og e-post, via krypterte kommunikasjonskanaler.

Vi vil ikke kunne logge inn på et senere tidspunkt fordi innloggingen du gjør med BankID på mobil ikke kan gjenbrukes. For å benytte tjenesten må du oppgi fødselsdato/nummer og/eller telefonnummer, men vi vil ikke kunne se eller få tilgang til passordet ditt.

Renteradar er avhengig av å verifisere brukerne for å kunne tilby en rekke tjenester etter innlogging. Dersom du velger den automatiske løsningen for å hente låneinformasjon, kreves innlogging med BankID for å få tilgang til denne informasjonen. Mer detaljert informasjon om våre vilkår ved innlogging finner du i brukervilkårene, der vi forklarer nærmere hvordan dette fungerer

Ja! Renteradar viser tilbud fra alle norske banker som tilbyr boliglån, men du vil kun se tilbud som er relevante for deg, og som du er kvalifisert til å få.
Tilbudslisten rangeres etter hvilke banker som tilbyr de beste vilkårene, uavhengig om vi har et samarbeid med banken eller ikke. Du vil alltid se de 3 beste tilbudene for akkurat deg. På tilbud fra bankene vi samarbeider med vil du kunne klikke deg videre til banken for å få et tilbud.

Renteradar henter renter og gebyrer fra Finansportalen, Forbrukerrådets offisielle prisportal for banktjenester. Alle norske banker er pålagt å rapportere prisene sine dit, og vi oppdaterer dataene 4 ganger om dagen. Det betyr at tilbudene i sammenligningen din alltid bygger på bankenes gjeldende listepriser, ikke på tall vi har hentet inn selv eller fått betalt for å vise. I dag sammenligner Renteradar tilbud fra 97 banker og mer enn 700 boliglånsprodukter.

Renteradar sammenligner boliglånet du har i dag med alle tilbud du kvalifiserer til, og viser besparelsen i kroner, både per måned, første år og over hele lånets løpetid.

Slik fungerer beregningen:

• Renteradar filtrerer bort tilbudene du ikke kan få. Bankene stiller blant annet krav til alder, belåningsgrad, bosted og medlemskap. Du ser bare tilbud du faktisk er kvalifisert for.
• Renteradar regner om hvert tilbud til ditt lån. Renteradar legger inn ditt lånebeløp, din gjenstående løpetid og din avdragsform, og beregner effektiv rente, terminbeløp, samlede rentekostnader og full nedbetalingsplan.
• Renteradar sammenligner tilbudene med lånet du har. Besparelse per måned, første år og totalt over lånets levetid beregnes ved å sammenligne med lånet du har i dag.
• Renteradar rangerer tilbudene etter effektiv rente og hvor mye du sparer, ikke etter hvem som betaler oss.

Renteradar inkluderer kundeutbytte i sine beregninger. Basert på siste 3 års kundeutbytter er et estimat på fremtidig utbytte med i beregningene av besparelse, både for deg som er kunde i en bank som betaler kundeutbytte og i tilbudene fra banker som gir kundeutbytte. I tilbudslisten fremkommer det tydelig hvor mye av besparelsen som er fra kundeutbytte. Tilbudslisten gir full oversikt og kan sorteres med eller uten kundeutbytte.

I perioden mellom en bank har meldt om renteendring og faktisk effektuering (8 uker) tar Renteradar høyde for dette. Både renten du har på ditt lån og for tilbudene justeres med kommunisert eller forventet renteendring.

Renteradar innhenter informasjon automatisk fra de fleste bankene i Norge, men ikke alle. Hvis du ikke ønsker å benytte deg av automatisk innhenting, eller vi ikke har støtte for din bank, kan du også legge inn informasjonen selv. Det tar kun ett minutt.
Per nå støtter vi kun BankID-appen om banken din har tatt i bruk biometri. Det vil si at du kan logge deg inn ved å bruke ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk - uten å taste inn passord. Vi støtter også Nordea ID appen for Nordea kunder.

Finansportalen gir deg kun oversikt over bankenes listepriser, og ikke de reelle rentene som tilbys. I tillegg får du på Renteradar:

• Tilbudene som vises er individuelt tilpasset hver bruker. Man ser kun tilbud som er relevante og som man er kvalifisert til
• Se hva du faktisk kan spare i kroner og øre
• Sammenligning av din rente med faktiske renter til andre brukere
• Renteradar hjelper deg å forhandle renten med to klikk
• Renteradar varsler deg om bedre tilbud og ved renteendringer i fremtiden

Renteradar eies og drives av Hayon AS. Se om oss for mer informasjon.

Ja, selvfølgelig! Send en e-post til slettmeg@renteradar.no og vi sletter alle dine data. Du får bekreftelse på dette på e-post.

Ja, vi har en egen tjeneste for deg som ikke har boliglån og ønsker finansieringsbevis. Vi forstår at det å kjøpe bolig for første gang kan være en spennende, men også utfordrende prosess. Derfor har vi utviklet en egen løsning for førstegangskjøpere. Tjenesten for finansieringsbevis gir deg en tydelig oversikt over hvilke boliglånsmuligheter som er tilgjengelige for deg, samt gir informasjon om rentesatser og lånevilkår. Dette gir deg en solid start på boligkjøpsreisen din. For mer informasjon kan du sjekke ut tjenesten her.

Ja, informasjonen din er helt trygg hos oss, og Renteradar deler ikke personlig informasjon med tredjeparter. Du kan lese mer i vår personvernserklæring ogbrukervilkår for ytterligere informasjon.

Renteradar er en gratis tjeneste. Både innlogging og bruk av tjenesten er gratis for alle.

Det korte svaret er ja. Banken du flytter til gjør mesteparten av jobben. Søknadsprosessen i de fleste bankene er digital og enkel å fylle ut. Mange banker krever at du logger inn med bankID. Synes du likevel dette er vanskelig har bankene rådgivere som kan hjelpe deg. Hvis den nye banken godkjenner din søknad om å flytte lånet, må du underskrive noen skjema. I de fleste banker gjøres også dette digitalt og enkelt gjennom e-signering. Vi har skrevet en egen bloggartikkel om å flytte boliglånet, som du kan sjekke ut her

Man kan vanligvis beholde eksisterende kontoer hos sin nåværende bank, og kun flytte boliglånet over til den nye banken. Den nye banken vil kreve at du åpner en brukskonto i tillegg til lån. Det er gratis å åpne en brukskonto. Fra denne kontoen trekkes renter og avdrag. Noen banker krever også at du må ha flere produkter og tjenester for å få den beste rente. Det er en praksis som ikke bør aksepteres. Hva de enkelte bankene krever av andre produkter blir man informert om på tilbudskortene på Renteradar.

De fleste bankene svarer innen 14 dager. Dessverre er ikke alle bankene like flinke til å følge opp. Har du ikke hørt noe etter to uker? Vi sender deg automatisk en e-post med informasjon som forklarer hva du kan gjøre videre.

Myndighetene begrenser bankenes utlån til bolig gjennom boliglånsforskriften. Den sier at man kan maksimalt låne fem ganger årsinntekt og maks belåningsgrad er 90 %. Bankene er i tillegg pålagt til å gjøre en vurdering av din kredittverdighet. Det betyr blant annet at banken må vurdere om du har råd til å betale renter og avdrag på boliglånet ditt. Du skal også tåle at boliglånsrenten øker med 5 prosentpoeng fra dagens nivå. Renteradar har en egen tjeneste som du kan sjekke ut for å finne ut av hvor mye du kan låne.

Renteradar gir deg oversikt over boliglånet ditt, og sammenligner renten din med andre kunder og markedets beste rente. Du kan se potensiell besparelse, og får innsikt i om du kan få en bedre rente, enten ved å forhandle med banken eller bytte til en annen bank. Vi viser kun relevante tilbud. Det vil si tilbud som du antakeligvis er kvalifisert til å få. Ønsker du ikke å flytte boliglånet til en ny bank, så har vi en automatisk prutefunksjon som bistår i å forhandle ned renten med din nåværende bank (ikke tilgjengelig for alle banker).

Det tar kun et par minutter og sjekke renten din på Renteradar. Start med å velg banken din, logg inn trygt med BankID eller Vipps og få umiddelbart innsikt i hvor mye du kan spare.

Ja! Det er helt gratis å sjekke renten din med Renteradar.

Det varierer fra person til person, men i snitt kan våre brukere spare 10 000 kroner i året. Beløpet du kan spare, avhenger av størrelsen på boliglånet ditt og renten du har i dag. Ved å sammenligne renten din med markedets beste tilbud, ser du raskt om du kan redusere kostnadene og spare penger.

Nei! Mange av våre brukere får lavere rente bare ved å forhandle med banken sin. Vi gir deg verktøyene du trenger for å forhandle effektivt.

Ja, vi tar personvern og sikkerhet på alvor. All data behandles sikkert, og vi deler ikke personlig informasjon med tredjeparter. Du kan lese mer i vår personvernserklæring og brukervilkår for detaljer informasjon.

Vi anbefaler at du sjekker renten din minst én gang i året, eller hver gang Norges Bank setter opp eller ned styringsrenten.

For å kunne tilby deg nøyaktig informasjon, og relevant tjenester, må vi verifisere hvem du er. Velger du å hente låneinformasjonen din automatisk kreves innlogging med BankID for å sikre trygg tilgang til opplysningene dine. Mer detaljert informasjon om hvordan vi håndterer data og sikkerhet finner du i våre brukervilkår.

Ja! Renteradar viser tilbud fra alle norske banker som tilbyr boliglån, men du vil kun se tilbud som er relevante for deg, og som du er kvalifisert til å få. Tilbudslisten rangeres etter hvilke banker som tilbyr de beste vilkårene, uavhengig om vi har et samarbeid med banken eller ikke. Du vil alltid se de 3 beste tilbudene for akkurat deg.

Finansdepartementet setter rammer for bankenes utlånspraksis gjennom Utlånsforskriften. De viktigste reglene i Utlånsforskriften er:

• Belåningsgraden kan ikke overstige 90 %. Du må ha minst 10 % egenkapital av boligens kjøpesum.
• Du kan maks låne fem ganger din årlige inntekt.
• Banken må sjekke din betalingsevne. Du må tåle en rente som er 3 % høyere enn dagens nivå, og et rentenivå på minst 7 %.
• Bankene skal kreve betaling av avdrag for boliglån med belåningsgrad over 60 %

Med et annuitetslån betaler du samme beløp hver måned, forutsatt at renten forblir uendret. I begynnelsen går mesteparten til renter, men etter hvert som du nedbetaler lånet, øker avdragsdelen og rentedelen minker. Med et serielån synker de månedlige betalingene gradvis ettersom du nedbetaler lånet. Her forblir avdragsdelen konstant, mens rentedelen reduseres over tid.

Bankene må følge det samme regelverket i utlånsforskriften. Likevel kan det være forskjell i hvor mye bankene kan låne deg. Bankene bruker sine egne modeller for å beregne blant annet betjeningsevne. Derfor kan det være lurt å sjekke med flere banker når du trenger finansieringsbevis for å kjøpe bolig. En god start er Renteradars tjeneste for finansieringsbevis.

Mange banker tar utgangspunkt i såkalt SIFO budsjett når de skal beregne din betjeningsevne og hvor mye du kan låne til bolig. SIFOs referansebudsjett er utviklet av OSLOMET og viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Budsjettet gir en pekepinn på om du vil være i stand til å betale renter og avdrag på boliglånet i tillegg til normale levekostnader.

Kalkulatoren våre gir deg et estimat på hvor mye du kan låne til bolig. Prøv også gjerne vår kalkulator for hvor mye kan jeg låne. Den inkluderer betjeningsevne og sammenligner de ulike bankenes kalkulatorer for hvor mye man kan låne til bolig. Det vil si at den viser deg lånemulighetene i de ulike bankene.

Ved å logge på Renteradar får du oversikt over de beste til boliglånstilbudene for deg. Renteradar sammenligner dine betingelser med de beste tilbudene slik at du får oversikt over hvor mye du kan spare. På Renteradar kan du forhandle ned renten din med et klikk eller bytte til en av bankene på din personlig tilpassede toppliste.

Renteradar er en forbrukertjeneste for boliglån levert av det norske fintech-selskapet Hayon. På Renteradar kan du sammenligne renten på boliglånet ditt mot markedets beste boliglånsrenter og se hvor mye du kan spare. Tjenesten hjelper deg forhandle ned renten din eller gir deg oversikt over hvilke banker som kan tilby deg bedre boliglånsrente.

Den vanligste lånetypen er annuitetslån. Med et annuitetslån betaler du et fast beløp hver måned gjennom hele lånets løpetid, men fordelingen mellom renter og avdrag endrer seg over tid.

I starten går mesteparten av betalingen til renter, mens en mindre del går til å nedbetale lånet. Etter hvert som lånet minker, vil en større del av betalingen gå til avdrag.

Hvis renten endrer seg, påvirker det hvordan de månedlige betalingene fordeles. Når renten stiger, vil en større del av den faste månedsbetalingen gå til å betale renter, og en mindre del vil gå til å nedbetale lånet. Hvis renten derimot faller, vil du raskere kunne betale ned selve lånet.

Med et annuitetslån betaler du samme beløp hver måned, forutsatt at renten forblir uendret. I begynnelsen går mesteparten til renter, men etter hvert som du nedbetaler lånet, øker avdragsdelen og rentedelen minker.

Ved et serielån synker de månedlige betalingene gradvis ettersom du nedbetaler lånet. Her forblir avdragsdelen konstant, mens rentedelen reduseres over tid.

Sjekk vår kalkulator for hvor mye du kan låne for å se hvor mye du kan låne til bolig. Vi sammenligner kalkulatorer fra flere banker for å gi deg en oversikt over dine lånemuligheter.

4 av 5 nordmenn betaler for mye for boliglånet sitt. Renteradars brukere kan i snitt spare 10 000 kroner årlig. Bruk Renteradar til å forhandle ned renten din eller bytt til en bank fra din personlig tilpassede toppliste.

Bankene endrer ofte boliglånsrentene sine, og det kan være vanskelig å holde seg oppdatert. Denne jobben gjør Renteradar for deg - slik at du selv slipper å følge med. Logger du inn på Renteradar får du en oppdatert oversikt over markedets beste renter og kan enkelt se hvordan din egen rente måler seg mot de beste tilbudene fra bankene.

Renteradar er en forbrukertjeneste for boliglån levert av det norske fintech-selskapet Hayon. På Renteradar kan du sammenligne renten på boliglånet ditt mot markedets beste boliglånsrenter og se hvor mye du kan spare. Tjenesten hjelper deg forhandle ned renten din eller gir deg oversikt over hvilke banker som kan tilby deg bedre boliglånsrente.

Bankene må følge det samme regelverket i utlånsforskriften. Likevel kan det være forskjell i hvor mye bankene kan låne deg. Bankene bruker sine egne modeller for å beregne blant annet betjeningsevne. Derfor kan det være lurt å sjekke med flere banker når du trenger finansieringsbevis for å kjøpe bolig. En god start er Renteradars tjeneste for finansieringsbevis.

Bruk Renteradars boliglånskalkulator til å beregne de månedlige kostnadene på et boliglån.

Betjeningsevne vil si i hvilken grad du er i stand til å betale avdrag og renter på boliglånet. Du skal også kunne tåle en renteøkning på 3 % fra dagens nivå. Bankene bruker et såkalt SIFO budsjett for å beregne et normalforbruk i løpet av en måned. Dette beløpet trekkes fra din månedlige inntekt for å se om du er i stand til å betale avdrag og renter på boliglånet. Derfor må du legge inn opplysninger om barn, biler, inntekt og annen gjeld for å kunne estimere ditt månedlige forbruk.

Mange banker tar utgangspunkt i såkalt SIFO budsjett når de skal beregne din betjeningsevne og hvor mye du kan låne til bolig. SIFOs referansebudsjett er utviklet av OSLOMET og viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Budsjettet gir en pekepinn på om du vil være i stand til å betale renter og avdrag på boliglånet i tillegg til normale levekostnader.

Finansdepartementet setter rammer for bankenes utlånspraksis gjennom Utlånsforskriften. De viktigste reglene i Utlånsforskriften er nevnt under hovedregler for mye du kan låne til bolig.

Ved å bruke Renteradar får du oversikt over de beste boliglånstilbudene for deg. Renteradar sammenligner dine betingelser med de beste tilbudene slik at du får oversikt over hvor mye du kan spare. På Renteradar kan du forhandle ned renten din med et klikk eller bytte til en av bankene på din personlig tilpassede toppliste.

Renteradar er en forbrukertjeneste for boliglån levert av det norske fintech-selskapet Hayon. På Renteradar kan du sammenligne renten på boliglånet ditt mot markedets beste boliglånsrenter og se hvor mye du kan spare. Tjenesten hjelper deg forhandle ned renten din eller gir deg oversikt over hvilke banker som kan tilby deg bedre boliglånsrente.

Refinansiering er enkelt forklart å samle flere smålån inn i et nytt lån, eller erstatte et eksisterende lån med et nytt lån - vanligvis til bedre betingelser og lavere rente. Målet med refinansiering kan være å spare penger ved redusere månedlige utgifter, senke rentekostnader, eller endre lånevilkårene for å bedre passe til låntakerens økonomiske situasjon.

Generelt sett kan alle lån refinansieres hvis det er økonomisk fordelaktig for låntakeren, og hvis de oppfyller kravene til refinansiering. De vanligste lånene som refinansieres er boliglån, forbrukslån, billån og kredittkortgjeld.

Refinansiering kan hjelpe deg økonomisk på flere måter. For eksempel å senke den totale lånekostnaden, redusere månedlige kostnader, slå sammen flere lån slik du kan enklere holde oversikt.

Du bør refinansiere når du ønsker å redusere dine månedlige utgifter, få bedre lånevilkår, eller få bedre oversikt over økonomien din ved å samle flere lån. Samler du lånene dine får du kun én bank å forholde deg til, og én månedlig regning, som gir deg bedre oversikt. På Renteradar kan du se hva du kan spare på å refinansiere gjelden din. I tillegg kan du sjekke din kredittscore, og om denne har forbedret seg. Dersom den har blitt bedre siden du tok opp ditt nåværende lån kan du være kvalifisert for bedre renter og vilkår på gjelden din.

Det er også verdt å vurdere refinansiering hvis du ønsker å endre lånetype, for eksempel fra justerbar rente til fast rente, for å sikre deg mot renteøkninger. Det beste tidspunktet å vurdere refinansiering vil variere avhengig av din økonomiske situasjon og markedsvilkår.

Ja, du kan bruke Renteradar helt gratis og sjekke hvilken gjeld som kan refinansieres, og hva du kan spare på å refinansiere.

Absolutt! Trenger du hjelp til refinansiering av kredittkortgjeld kan du logge inn på Renteradar. Her får du oversikt over kredittkortgjelden du har, og du kan se hvilken kredittkortgjeld som du kan refinansiere og hva du vil spare. Tjenesten er helt gratis å bruke.

Refinansiering innebærer å erstatte et eksisterende lån med et nytt lån, mens omstrukturering innebærer å endre lånevilkårene på det eksisterende lånet. Det kan for eksempel være å forlenge nedbetalingstiden eller endre rentesatsen.

Kostnader forbundet med refinansiering kan inkludere lånegebyrer, verdivurderingsgebyrer, juridiske gebyrer og andre administrative kostnader. Det er viktig å vurdere disse kostnadene opp mot de potensielle besparelsene før du bestemmer deg for å refinansiere.

Ja, det kan være mulig å refinansiere med en dårlig kredittscore, men du kan møte på utfordringer med å få godkjent refinansieringslån og oppnå gunstige betingelser. Det kan være lurt å forbedre kredittscoren din før du søker om refinansiering for å øke sjansene for å få godkjent lån med bedre betingelser.

Nei. Vanligvis må du kun fylle ut et enkelt digitalt søknadsskjema. Resten fikser den nye banken.

Det varierer, men mange sparer flere tusen kroner i året. Brukerne våre kan i snitt spare 12 000 kr per år.

Etableringsgebyret varierer fra bank til bank, men en lavere rente vil oftest veie opp for kostnaden. Flere av de digitale bankene krever ikke etableringsgebyr. Tinglysningsgebyret hos Kartverket er på 200 kr, men dette er ofte spart inn allerede etter en måned.

Nei, det holder å flytte boliglånet. Du kan beholde eksisterende kontoer og kort. Noen banker vil kun gi deg den beste rente om du oppretter en brukskonto hvor lønnen går inn.

Du trenger vanligvis kun en brukskonto for lånebetalinger. Noen banker krever lønnskonto, men du kan ofte sette opp en fast overføring fra din eksisterende konto.

Renteradar gir deg oversikt over boliglånet ditt, og sammenligner renten din med andre kunder og markedets beste rente. Du kan se potensiell besparelse, og får innsikt i om du kan få en bedre rente, enten ved å forhandle med banken eller bytte til en annen bank. Vi viser kun relevante tilbud. Det vil si tilbud som du antakeligvis er kvalifisert til å få. Ønsker du ikke å flytte boliglånet til en ny bank, så har vi en automatisk prutefunksjon som bistår i å forhandle ned renten med din nåværende bank (ikke tilgjengelig for alle banker).

Det tar kun et par minutter og sjekke renten din på Renteradar. Start med å velg banken din, logg inn trygt med BankID eller Vipps og få umiddelbart innsikt i hvor mye du kan spare.

Ja! Det er helt gratis å sjekke renten din med Renteradar.

Det varierer fra person til person, men i snitt kan våre brukere spare 10 000 kroner i året. Beløpet du kan spare, avhenger av størrelsen på boliglånet ditt og renten du har i dag. Ved å sammenligne renten din med markedets beste tilbud, ser du raskt om du kan redusere kostnadene og spare penger.

Nei! Mange av våre brukere får lavere rente bare ved å forhandle med banken sin. Vi gir deg verktøyene du trenger for å forhandle effektivt.

Ja, vi tar personvern og sikkerhet på alvor. All data behandles sikkert, og vi deler ikke personlig informasjon med tredjeparter. Du kan lese mer i vår personvernserklæring og brukervilkår for detaljer informasjon.

Vi anbefaler at du sjekker renten din minst én gang i året, eller hver gang Norges Bank setter opp eller ned styringsrenten.

For å kunne tilby deg nøyaktig informasjon, og relevant tjenester, må vi verifisere hvem du er. Velger du å hente låneinformasjonen din automatisk kreves innlogging med BankID for å sikre trygg tilgang til opplysningene dine. Mer detaljert informasjon om hvordan vi håndterer data og sikkerhet finner du i våre brukervilkår.

Ja! Renteradar viser tilbud fra alle norske banker som tilbyr boliglån, men du vil kun se tilbud som er relevante for deg, og som du er kvalifisert til å få. Tilbudslisten rangeres etter hvilke banker som tilbyr de beste vilkårene, uavhengig om vi har et samarbeid med banken eller ikke. Du vil alltid se de 3 beste tilbudene for akkurat deg.

Et finansieringsbevis er ikke et lån, men en forhåndsvurdering fra banken på hvor mye de kan gi deg i lån. Finansieringsbeviset er en bekreftelse på hvor mye du kan kjøpe bolig for, og gjør at du kan delta i budrunder. Det totale beløpet i finansieringsbeviset består av egenkapitalen du har og hvor mye du kan låne av banken.

Ved å bruke Renteradars tjeneste er det enkelt å få finansieringsbevis. Renteradar finner banker som kan hjelpe deg med finansieringsbevis og lån der du ønsker å kjøpe bolig. Du kan enkelt velge å bli kontaktet av en eller flere av disse bankene – helt uforpliktende og gratis.

Myndighetene begrenser bankenes utlån til bolig gjennom boliglånsforskriften. Den sier at man kan maksimalt låne fem ganger årsinntekt og maks belåningsgrad er 90 %.

Bankene er i tillegg pålagt til å gjøre en vurdering av din kredittverdighet. Det betyr blant annet at banken må vurdere om du har råd til å betale renter og avdrag på boliglånet ditt. Du skal også tåle at boliglånsrenten øker med 5 prosentpoeng fra dagens nivå.

Belåningsgrad er lånebeløp delt på boligens markedsverdi. Eksempel: Boliglån: 3 mill. kroner og markedsverdi på bolig: 4 mill. kroner gir belåningsgrad på 75 %. Maks belåningsgrad for ordinære boliglån er satt til 90 % i Boliglånsforskriften.

Maks belåningsgrad for ordinære boliglån er satt til 90 % i Boliglånsforskriften.

For boliglån kan du låne inntil 5 ganger din brutto inntekt ifølge Boliglånsforskriften. Bankene kan gi lån utover dette i enkelte tilfeller.

Hva et boliglån koster er avhengig av flere faktorer. Det aller viktigste er hvor mye du låner og rentenivået. Bankenes gebyrer vil også påvirke hvor mye du betaler for boliglånet. I tillegg vil lånetype (annuitets- eller serielån) og hvor lang nedbetalingstid boliglånet har ha noe å si for de månedlige kostnadene.

Egenkapital er det du selv har spart opp og ikke trenger å låne av banken for å kjøpe bolig. Mange har spart i BSU som kan være en del egenkapitalen. Ifølge Boliglånsforskriften må du ha 10 % egenkapital når du kjøper en bolig, men banker kan gjøre unntak i enkelttilfeller. Eksempel: En bolig koster 3 millioner kroner. Du må ha minst 450 000 kroner i egenkapital.

En kredittscore er en numerisk vurdering av en persons kredittverdighet. Veldig enkelt forklart er det en vurdering av hvor flink man har vært å betale sine regninger og andre utestående betalingskrav. Normalt blir kredittscore målt på en skala fra 0 til 100. Denne skalaen bruker lånegivere og kreditorer for å vurdere om det er trygt å låne ut penger til deg.

Kredittscore blir vanligvis målt på en skala fra 0 til 100. En kredittscore på over 50 regnes vanligvis som god, mens en kredittscore på 71 eller høyere betraktes som utmerket og som svært lav risiko. Havner man på skalaen mellom 51 og 70 blir man ansett som lav risiko. Det vil si at man blir betraktet som trygg å låne ut penger til.

Du kan sjekke din kredittscore helt gratis på Renteradar. Du logger trygt inn med BankID eller Vipps og får se din kredittscore.

Din kredittscore blir brukt av banker og lånegivere når du søker lån for å sjekke at det er trygt å låne penger til deg. Denne påvirker om du får lån, og i tillegg hvilken rente og betingelser du vil bli tilbudt. En høy kredittscore gir vanligvis bedre lånebetingelser, mens en lav kredittscore kan begrense dine muligheter og føre til høyere renter.

Kredittscoren din påvirkes av en rekke faktorer. Vanlige faktorer som påvirker kredittscoren inkluderer:

• Betalingshistorikk: Dette er en av de viktigste faktorene. For sen eller manglende betalinger kan ha en negativ innvirkning på kredittscoren.
• Kreditthistorikk: Hvor lenge du har hatt kredittkontoer, og hvor aktivt du bruker dem. Generelt sett er eldre kontoer med et godt betalingsmønster bedre for kredittscoren din.
• Kredittnyttelse: Dette refererer til hvor mye av den tilgjengelige kreditten du bruker. Høy kredittnyttelse, spesielt nær eller over kredittramme, kan signalisere potensiell risiko og påvirke kredittscoren negativt.
• Nye kreditter: Både søke om, og åpne flere kredittkontoer på kort tid kan påvirke kredittscoren negativt.
• Kreditthenvendelser: Hver gang du søker om kreditt, genererer det en “hard forespørsel” som kan påvirke kredittscoren din midlertidig. For mange slike henvendelser på kort tid kan indikere økonomisk stress.
• Feil og tvister: Feilaktig informasjon på kredittrapporter kan påvirke kredittscoren din negativt. Det er viktig å rette opp eventuelle feil.

Merke deg at forskjellige kredittvurderingsbyråer kan bruke forskjellige modeller og vektingsfaktorer for å beregne kredittscore. Derfor kan det være forskjeller i kredittscoren din fra ett byrå til et annet.

For å forbedre din kredittscore kan du:

• Betale regningene dine i tide og sørge for en stabil betalingshistorikk.
• Redusere gjeldsbelastningen din. Du kan sjekke gjelden din her.
• Unngå å åpne for mange kredittkontoer samtidig, og dyre og risikable lån.
• Holde kreditthistorikken din sunn ved å bruke kredittkortene dine ansvarlig.
• Ha en stabil inntekt og bygge opp egenkapital eller bufferkonto.
• Bygge opp egenkapital vil bidra til økonomisk stabilitet.

Kredittbyråer kan bruke forskjellige modeller og kriterier for å beregne kredittscoren, som kan føre til variasjoner.

En kredittsjekk er en vurdering av en persons kredittverdighet utført av en långiver eller kreditor. Under en kredittsjekk ser banker og lånegivere på personens økonomiske historikk og nåværende økonomiske situasjon. Formålet med en kredittsjekk er å vurdere risikoen ved å gi personen kreditt eller et lån. En kredittsjekk kan påvirke beslutningen om å godkjenne lånet, samt vilkårene og rentene som tilbys. Det er to typer kredittsjekker:

• Myk kredittsjekk: Dette er en forespørsel om kredittinformasjon som ikke påvirker personens kredittscore. Myke kredittsjekker utføres vanligvis når en person sjekker sin egen kreditt, eller når en långiver gjennomfører en forhåndsgodkjenning for et lån. Arbeidsgivere og utleiere kan også gjennomføre myke kredittsjekker som en del av bakgrunnskontrollen.
• Hard kredittsjekk: Dette er en mer omfattende vurdering av en persons kredittverdighet som kan påvirke kredittscoren. Hard kredittsjekk utføres vanligvis når en person søker om nye kredittkort, lån eller andre former for kreditt. Hyppige hard kredittsjekker kan signalisere at personen søker om kreditt hyppig, noe som kan påvirke kredittscoren negativt.

Å vite sin egen kredittverdighet kan være et nyttig verktøy når man skal søke om lån, eller forbedre lånevilkår og få lavere renter på eksisterende lån.

Ja, du kan kredittsjekke deg selv ved å logge inn på Renteradar. Det er helt gratis å kredittsjekke seg på Renteradar.

Resultatet av kredittsjekken kan påvirke de vilkårene du tilbys når du søker om kreditt eller lån. I tillegg kan resultatet påvirke om du blir godkjent eller avvist for kreditt eller lån. Långivere vil vurdere din kredittscore og økonomiske historikk når de tar beslutninger om kredittgodkjenning.

Kredittsjekk og kredittscore er to begreper som ofte blir forvekslet, men de refererer til ulike aspekter av en persons økonomiske historie og kredittvurdering. En kredittsjekk er en prosess der långivere vurderer din økonomiske historie og nåværende situasjon for å vurdere din kredittverdighet. Kredittscore er en viktig del av kredittsjekkprosessen. Når en långiver utfører en kredittsjekk, vil de vanligvis få tilgang til personens kredittrapport fra et kredittvurderingsbyrå. Kredittrapporten inneholder informasjon om personens økonomiske historie, inkludert betalingshistorikk, kreditthistorikk, gjeldsnivå og andre relevante faktorer. Basert på denne informasjonen beregner långiveren vanligvis en kredittscore, som er en numerisk vurdering av personens kredittverdighet. Kredittscoren brukes deretter av långiveren til å ta beslutninger om kredittgodkjenning og fastsette lånevilkår.

Når du kredittsjekker deg på Renteradar vil du få vite din kredittverdighet.

Betalingsanmerkninger er registreringer som indikerer at du har misligholdt en betalingsforpliktelse, for eksempel ved å ikke betale en regning i tide. Disse anmerkningene kan påvirke din kredittverdighet og din evne til å få kreditt i fremtiden.

En kredittsjekk gir en oversikt over din økonomiske historikk og kredittverdighet, mens en betalingsanmerkningssjekk fokuserer spesifikt på eventuelle betalingsanmerkninger knyttet til ditt navn og personnummer.

Når du logger inn på Renteradar for en kredittsjekk vil du få oversikt over eventuelle betalingsanmerkninger du har.

Ja, det er mulig å sjekke betalingsanmerkninger på Renteradar og det er helt gratis.

På Renteradar kan du sjekke forbruksgjelden din og få en gratis gjeldsoversikt. Dette kan du gjøre her.

Renteradar henter informasjon om gjelden din fra Gjeldsregisteret.

Gjeldsregisteret er som en stor liste over nordmenns gjeld. Det er som en sentral database som inneholder informasjon om ulike typer gjeld, som boliglån, forbrukslån og kredittkortgjeld. Registeret administreres av Finanstilsynet, og gir långivere og kreditorer muligheten til å få oversikt over en persons totale gjeldsbelastning når de vurderer å tilby nye lån eller kreditt. For folk flest gir gjeldsregisteret muligheten til å sjekke sin egen gjeldssituasjon for å få bedre oversikt over sin økonomi.

Hvis du har problemer med å håndtere forbruksgjelden din, bør du først evaluere din økonomiske situasjon og lage en handlingsplan for å takle forbruksgjelden. Dette kan inkludere å kontakte kreditorer for å forhandle om betalingsavtaler, søke råd fra en økonomisk rådgiver, eller vurdere alternativer som gjeldsforhandlinger eller gjeldsordninger.

Sikret gjeld er gjeld som er sikret av eiendeler eller eiendom som kan selges for å dekke gjelden hvis låntakeren ikke betaler, for eksempel et boliglån eller billån. Usikret gjeld refererer til gjeld som ikke er sikret av eiendeler eller eiendom. Dette betyr at kreditoren ikke har en spesifikk eiendel å ta som pant hvis låntakeren ikke klarer å tilbakebetale gjelden. Typiske eksempler på usikret gjeld inkluderer kredittkortgjeld, medisinske regninger og personlige lån.

God gjeld refererer vanligvis til gjeld som brukes til å kjøpe eiendeler som kan øke i verdi over tid eller generere inntekter, for eksempel boliglån eller studielån. Dårlig gjeld refererer vanligvis til gjeld brukt til forbruk, som for eksempel kredittkortgjeld brukt til unødvendige kjøp, som ikke har en økonomisk fordel.

Noen strategier for å håndtere gjeld bedre inkluderer å lage et budsjett for å håndtere utgiftene dine og betale ned gjelden, prioritere høyrentegjeld først, forhandle om lavere renter eller betalingsavtaler med kreditorer, og vurdere konsolidering av gjeld for å kombinere flere lån til ett med lavere rente. Logger du inn på Renteradar kan du få en oversikt over gjelden din og hvilken gjeld du kan spare på å refinansiere.

Det er flere ressurser tilgjengelig for å få hjelp og rådgivning om gjeld, inkludert kredittrådgivningsbyråer, forbrukerrådgivere, økonomiske rådgivere, og non-profit organisasjoner som tilbyr gratis eller lavkostnadstjenester for å hjelpe enkeltpersoner med å håndtere gjeldsproblemer.

Gjeld kan påvirke din økonomiske situasjon på flere måter, inkludert å begrense din økonomiske fleksibilitet, øke dine månedlige utgifter på grunn av rentebetalinger, påvirke din kredittscore og evne til å få kreditt i fremtiden, og potensielt føre til økonomisk stress og bekymring.

Ja, det er helt gratis og uforpliktende å sjekke boligverdien din på Renteradar.

Estimatet gir en god indikasjon på boligverdien, basert på tilgjengelig markedsdata. Det er ikke alltid 100 % nøyaktig, men et solid utgangspunkt før du eventuelt går videre med en e-takst eller megler.

Ja, innloggingen er sikker og kryptert, og vi bruker BankID eller Vipps for å bekrefte identiteten din — samme løsning som norske banker bruker.

Nei, du forplikter deg ikke til noe. Å sjekke boligverdien din er helt uforpliktende, og du bestemmer selv om du vil gå videre med for eksempel refinansiering eller e-takst.

Online boligverdiestimat gir en generell indikasjon på boligverdien, basert på tilgjengelig markedsdata og algoritmer, men er ikke alltid 100 % nøyaktig.

Formuesverdien er verdien Skatteetaten bruker til å beregne formuesskatt. Den er normalt lavere enn både boligverdi og markedsverdi, og fastsettes årlig ut fra boligtype, areal og geografisk område. Du finner din egen formuesverdi i skattemeldingen hos Skatteetaten. I kommuner med eiendomsskatt kan boligverdien også påvirke denne skatten — det fastsettes i så fall av kommunen, ikke Skatteetaten.

Estimatet er automatisk og bygger på markedsdata. En e-takst er en digital verdivurdering utført av en eiendomsmegler, og er bransjestandarden for å prise boliger — den gir en troverdig markedspris for selger, kjøper og bank. Skal du bruke boligverdien i forbindelse med et boliglån, holder derfor ikke alltid et estimat alene.

Det gjelder særlig hvis det har gått lang tid siden forrige vurdering, eller boligen har endret seg vesentlig siden den ble kjøpt. På Renteradar kan du enkelt bli kontaktet av en eiendomsmegler for en e-takst, direkte fra informasjonen om boligen din.

Banken bruker det som kalles låneverdi, og den er ikke nødvendigvis den samme som formuesverdien eller markedsverdien. Noen banker bruker markedsverdien direkte, mens andre bruker det som kalles godkjent verdi — en verdi som ofte settes lavere enn markedsverdien. Dette er spesielt vanlig for boliger i områder med lav omsetning, utenfor byer og tettsteder, der bankene har mindre grunnlag for å vurdere prisnivået med sikkerhet.

Bankene legger til grunn estimert boligverdi når de skal gi deg lån, men noen ganger krever de en e-takst. I områder hvor det selges få boliger vil bankene ofte bruke en lavere verdi på grunn av større usikkerhet om estimert boligverdi er riktig. Denne reduserte verdien kalles ofte godkjent verdi.

Energimerking viser hvor energieffektiv boligen din er, på en skala fra A (mest energieffektiv) til G (minst), basert på beregnet energiforbruk. Energieffektive boliger er ofte mer attraktive på markedet, har høyere salgspris og gir lavere løpende strømutgifter. Mange banker tilbyr i tillegg grønt boliglån til boliger med energikarakter A eller B — et lån med lav boliglånsrente.

Hver bank har sine egne kriterier, men generelt kreves energikarakter A eller B. Du kan sjekke din karakter og se hvilke banker som tilbyr grønt boliglån på Renteradar.

Det varierer, for bankene endrer innskuddsrentene jevnlig. Den høyeste renten finner du oftest på innskudd med binding, der renten er fast i en avtalt bindingstid. På Renteradar ser du hvilke banker som gir best innskuddsrente akkurat nå.

Hvis du ønsker fleksibilitet til å ta ut pengene når du vil, er det lurt å velge en sparekonto uten binding. Renten er da flytende, og hvilken bank som ligger på topp endrer seg over tid. På Renteradar ser du den oppdaterte oversikten.

Fastrenteinnskudd gir deg en fast rente i en bestemt periode, og passer for deg som ikke trenger pengene med det første. Flytende innskuddsrente er ofte mer fleksibelt, og du har pengene tilgjengelig om du trenger dem, men renten kan endre seg.

Ja, det er helt trygt og gratis å flytte sparepengene til en annen bank ved kontooverføring. Alle norske banker er dekket gjennom Bankenes sikringsfond, som sikrer innskuddene dine med inntil 2 millioner kroner per bank.

De fleste banker utbetaler renter en gang i året, mens noen få banker som Bulder og Penni utbetaler renter hver måned.